Tur nr. 410 / 9. - 14. aug. 2011:

 

Saltfjellet (Bjøllådalen) Rana / Saltdal

          Dag 3 - på stranda 

 

 

På stranda

  

I og med at jeg ikke forventet noen bedring i værforholdene denne dagen, var det gledelig å observere at skydekket var noe høyere enn i går. Hele Midtistufjellet på vestsida av Bjøllådalen var synlig. Vurderte om jeg skulle bruke dagen til å bestige et par fjelltopper, men da jeg så at bl.a. Steindalstinden var innhyllet i skyer, slo jeg det fra meg. Å stå på en fjelltopp uten utsikt synes jeg ikke er den helt store opplevelsen. Like greit å bare ta det med ro på stranda, tenkte jeg. Det var jo tross alt ferie...      

 

 

Det var fremdeles en kald trekk fra nordvest, og også i dag gikk det byger, selv om sola glimtvis viste seg. Utpå formiddagen bestemte jeg meg for å ta meg en liten tur langs sørsida av vatnet. Turen begynte med å vade over bekken fra Raudiskardet, like bortenfor teltet. Det var sand- og grusstrender hele veien bortover langs vatnet, og reinspor var det overalt.

 

 

Passerte restene av ei gamme, før jeg klatret opp på en haug ved utløpet av Bjøllåga. Herfra hadde jeg en flott utsikt utover hele søndre Bjøllåvatnet samt Bjøllåga et stykke nedover.

 

 

Da jeg nærmet meg teltet igjen bestemte jeg meg for å samle tørrved, som det var rikelige mengder av både på selve stranda og i krattet bak stranda. Gikk litt fram og tilbake og samlet alt trevirket sammen i en haug ved elva fra Raudiskardet. Deretter ble det to vadinger med hver sin favn tørrved. Veden skulle jeg ha til kveldsbålet. Dagen ble ellers brukt til matlaging, oppvask, lesing og skriving, for å nevne noe.

 

Ved en tilfeldighet oppdaget jeg den røde Midtistua, vel 4 km unna, på den andre sida av vatnet, mot nordre Bjøllåvatnet. Så seinere to fjellvandrere i lia ovenfor teltet, på vei vestover. Det ble en liten tur også på kvelden - denne gangen langs østsida av vatnet, og jeg slapp heller ikke unna vading denne gangen. I 11-tida gikk jeg i gang med kveldsbålet. Veden brant som bare det i augustnatta.   

 

 

Det var fortsatt et massivt skydekke. Men på tross av dette var det herlig å være på tur, og det var stemningsfullt å sitte alene ved det knitrende bålet. Man er alene, men ensom føler man seg ikke! Satt og filosoferte litt over hvor tilfresstillende det er å ta seg slike turer, der man har litt mer enn ei helg til disposisjon. En følelse av total frihet ispedd en del spenning er nok drivkreftene bak slike turer, i hvert fall for min del.

 

Saltfjellet ville jeg definitivt tilbake til, det konkluderte jeg med der og da. Denne turen til Bjøllådalen utgjør jo bare en liten flik av et veldig stort område, og selv om det finnes turisthytter og stier her, så er villmarksfeelingen absolutt til stede. Spekulerte litt på om det var mulig å få til både en tur i Saltfjellet og i Børgefjellet allerede til neste år, mens jeg helte innpå en ny skvett cognac. Bålet var nå blitt såpass lettstelt at det bare var å legge på noe tørrved nå og da.

 

 

Før jeg tok kveld, gikk jeg en tur langs stranda. Det var mye lemen som pilte hit og dit, og det var tydelig at de holdt et høyt aktivitetsnivå på denne tida av døgnet.