helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      483 Leirskarddalen 2
 
Tur nr. 483 / 22. - 23. aug. 2015:
 
Leirskarddalen Hemnes
          Dag 2 - i Klemet Perssons rike
 
 
 
 
Kartlink
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 2: Klemethelleren
Start:
11:25
Tilbake:
11:50
Starttemperatur:
+ 16 *
Vær:
Sol fra klar himmel.
 
 
 
 
I Klemet Perssons rike

Sola vekket meg i ti-tida. I natt ble jeg vitne til et flott nordlys som stod som en stråle opp fra det bratte Tverrfjellet. I dag var tanken å bestige nettopp Tverrfjellet, innerst i Leirskarddalen, noe som skulle vise seg å bare bli med tanken. Først ville jeg imidlertid ta en titt på Klemethelleren, der Klemet og familien hans i sin tid bodde. Det vil si - det som en gang var Klemethelleren. I 1994 ble den nemlig sprengt, uten at den kriminelle handlingen noen gang ble oppklart.
 
Det var en bemerkelsesverdig stor trafikk innover grusveien denne morgenen. Kanskje ikke så rart egentlig - denne søndagen var visstnok den siste dagen med finvær på ei stund, og den nye Rabothytta - Nord-Norges høyest beliggende - er allerede blitt en formidabel turistattraksjon. Selv besøkte jeg den flotte hytta i fjor høst. En kar parkerte bilen på den samme utkjørselen der jeg selv stod, hvorpå han satte seg ned på en stol og speidet opp i fjellsida med kikkert. Kanskje var det sau han så etter?     
 
 
 
 
Leirelva.
 
 
 
I og med at stedet der Klemethelleren hadde vært, befant seg på motsatt side av Leirelva, innunder det stupbratte fjellet, måtte jeg vasse over. På det gamle kartet mitt var det avtegnet ei bru, men denne var tydeligvis borte nå. Det burde imidlertid ikke by på store problemer, da ei eldre kvinne med en unge nettopp hadde vasset over. Vel over, begav jeg meg bortover en fint anrettet anleggsvei langs elva, nærmest som en promenade, mot en dam. Herfra var det flott utsikt nedover Leirskarddalen.
 
Det bar så langs et jorde, inn mot fjellfoten, til stedet som inntil 1994 var kjent som Klemethelleren. La merke til et par karer som kom gående tvers over jordet. Også disse hadde kurs mot helleren. Når sant skal sies var det ikke mye å se ved Klemethelleren, og lokaliteten har da også mistet sin status som kulturminne. I boka Til fjells i Nordland, utgitt i forbindelse med 125-års jubileet til Den Norske Turistforening i 1993, året før Klemethelleren ble sprengt, blir kulturminnet omtalt på følgende måte:
Øverst i Leirskarddalen ligger den restaurerte Klemethelleren godt plassert under ei svær flyttblokk. Den er kanskje mer ei hytte enn en heller, og den er vel verdt et besøk. Klemethelleren [...] står frem som et museum i sitt rette element.

 
 
 
Restene etter det som en gang var Klemethelleren.
 
 
 
De to middelaldrende herrene som ankom Klemethelleren samtidig med meg var fra Sverige, og vi kom i prat. Det viste seg at de var sønner av forfatteren av boka I gränslandet av Karl Andersson, som tar for seg historien om Klemet, Anna, Stor-Nila og Lill-Dokka. Andersson drev dessuten med registrering av kulturminner i dette området, der blant annet Klemethelleren inngikk. Karene mente at det var "vansinnigt" å bosette seg på et slikt sted, noe jeg måtte si meg enig i.
 
Brødrene Andersson går, og jeg prøver å leve meg inn i hvordan Klemet og Anna levde her på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, uten at jeg helt klarer det. På vei tilbake over elva, treffer jeg på brødrene igjen, som står og prater med en annen kar. Det er Dag Brygfjell, som er initiativtager og illustratør til den nye utgaven av nevnte bok, som ble sluppet for kun en måned siden. Brygfjell er for øvrig også forfatter av praktverket Okstindan - Nord-Norges tak
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
 Leirskarddalen nedover.
 
 
 
 
Etter dette "litterære" møtet, der jeg signaliserte min interesse for både boka og kulturhistorie på Helgeland generelt, var det å gjøre seg klar for fjelltur. Været var fortsatt strålende, som det hadde vært hele denne uka, men jeg slet likevel med motivasjonen. Jeg var på sett og vis mettet på natur- og kulturinntrykk for ei stund - ikke minst sett i lys av at jeg nærmest kom rett fra en langtur i Saltfjellet. Men opp på Tverrfjellet skal jeg en dag, slik at jeg får sett den vakre Leirskarddalen fra oven.
 
Apropos vandaliseringen av Klemethelleren. På denne dag (23. august 2015) skjer noe tilsvarende, da et annet kulturminne blir ødelagt litt lenger nord. Den vel 200 år gamle "fyrstikkfurua" på Grønøy i Meløy kommune blir nemlig med viten og vilje saget ned med motorsag. Furua var kjent fra Nittedals fyrstikkesker. Ødeleggeren av Klemethelleren fikk ikke siste ord. Ironisk nok har det vel aldri vært større interesse for den mytiske Klemet Persson enn det er i dag, og han har til og med fått sitt eget spel.
 
Slik så Klemethelleren ut før den ble sprengt (foto: Rana Blad).