Tur nr. 480 / 27. - 29. jul. 2015:

 

Husvær Herøy

          Dag 3 - padleparadiset til fots

 

 

Padleparadiset til fots

Tidlig på morgenen, før jeg hadde stått opp, hørte jeg et stort dyr trave forbi, og jeg spekulerte på om det kunne ha vært et rådyr igjen. Og da jeg stakk hodet ut av teltet, var det første som skjedde at en sju - åtte gjess som befant seg rett utenfor teltet skrek opp og tok til vingene!

 

En god del stod på programmet denne siste dagen i skjærgården. Bl.a. ville jeg gå to turstier på to forskjellige øyer, nemlig Prestøya og Brasøya. Etter frokost og kaffe pakket jeg sammen og dro. Mobilen var fri for strøm, dermed hadde jeg ikke klokke lenger. Jeg fikk bare prøve å klare meg uten. Det var i grunnen godt å komme seg i gang, selv om sekken med både telt og andre nødvendigheter veide litt. Været var kanskje ikke like perfekt som i går kveld, men det var fortsatt shorts som gjaldt.

 

 

De drøyt fire kilometerne til fergeleiet gikk greit, der børa ble lempet av ryggen. Tilbake ved Brasøysundet - uten sekk - stakk jeg innom butikken for å kjøpe drikke og litt annet småsnadder. På baksida av butikken fantes en stor terrasse med massevis av bord og benker. Her satte jeg meg ned for å fortære dagens første is i ro og mak, med utsikt mot sundet. Tok en rask titt på kartet med de inntegnede stiene, før jeg gjorde meg klar til å gå videre.

 

 

Jeg tok fatt på den første turløypa - over Prestøya (og Risøya, som henger i hop med førstnevnte). Landskapet var overraskende variert, men lettgått hele veien. Ei trimbok ble signert, før jeg snudde. Tilbaketuren førte meg over øyas høyeste punkt, Svarthåjen, 36 moh. - samme høyde som Blåbærhåjen på Husværøya. Herfra så jeg da også mot bebyggelsen på Husværøya, inkludert Havnomaden. Selv om det stod en gapahuk på toppen, ble det ingen lengre pause her.

 

 

Det bar så nedover skogen mot veien. På nytt passerte jeg en steinansamling som jeg oppfattet som ei grav fra forhistorisk tid, selv om jeg ikke kan si dette med sikkerhet. Nede ved veien igjen var planen å besøke BrasøyGalleriet, som holder til i den nedlagte Prestøy skole like ved veien, og der billedkunstneren Tone Toft stiller ut sine arbeider. Men framme ved inngangsdøra var det bare å snu på hælen, da det viste seg at galleriet hadde stengt dørene for resten av sommeren.

 

 

Fra BrasøyGalleriet bar det så langs veien tilbake til utgangspunktet ved Brasøysundet. Nå hadde jeg i tankene å få meg en kopp rykende varm kaffe og kanskje noe å bite i ved Kråkebollen kafé. Den var ikke stor, men du verden så koselig. Her fikk jeg kjøpt meg kaffe og varm eplekake med is attåt, som ble inntatt i fred og fordragelighet i leveggen på utsida. Jeg skal si det smakte! Hvert av bordene var for øvrig pyntet med et stort skjell. Originalt!

 

 

Tilbake ved fergeleiet, der jeg tidligere satte fra meg storsekken, ble jeg litt i tvil om hvor god tid jeg egentlig hadde før ferga kom. Mobilen var, som nevnt, tom for strøm og ergo kunne jeg ikke sjekke klokka. Men da en hurtigbåt la til, fikk jeg kontrollert anløpstidspunktet på rutetabellen.

 

Jeg begav meg nå langs turstien over Brasøya, som starter 50 m fra fergeleiet. Den viste seg noe mer utydelig enn ønskelig, men til gjengjeld var det et flatt og oversiktlig terreng å bevege seg i. Ved et fem meter høyt sjømerke lengst nord på øya kunne jeg nok en gang skrive meg opp i ei trimbok. Sau var å se både her og på Prestøya. En del skyer hadde skjult de høyeste kystfjellene på formiddagen, men utover dagen kom både De syv søstre, Dønnmannen og Høyholmstindan til syne.  

 

 

En minneverdig tur til Husvær og omkringliggende herligheter var kommet til ende. Det at en rekke mindre øyer er blitt knyttet sammen med en flere kilometer lang vei, har gjort at et nokså stort turområde er blitt tilgjengelig også for de av oss som ikke beveger oss på kjøl.