helgetur.net 
- på tur i natur og kultur på Helgeland 
   Home      480 Husvaer 2
 
Tur nr. 480 / 27. - 29. jul. 2015:
 
Husvær Herøy
          Dag 2 - som bestilt!
 
 
 
 
Kartlink
 
 
 

 
 
 
 
 
 
nn 
 
Dag 2: Husværøya rundt
Start:
14:05 
Tilbake:
16:35
Starttemperatur:
+ 15 * ca.
Vær:
Lettskyet / sol.
 
 
 
 
Som bestilt!

Etter en god natts søvn, våknet jeg opp til et strålende vær med sol og blå himmel. Dette var jo akkurat som bestilt! Det bebudete finværet var ankommet. Det blåste litt fremdeles, men adskillig mindre enn i natt. Dermed kunne jeg innta frokosten, bestående av brød med laks, på benkene bortenfor teltet.
 
I dag skulle Husværøya utforskes. Jeg tok med meg kamerabagen og labbet i vei de fem minuttene oppover mot Blåbærhåjen, der jeg allerede hadde vært to ganger før. Mens ruskeværet og halvmørket i går kveld begrenset utsikten betraktelig, fikk jeg et helt annet inntrykk nå. Kjente og kjære fjellformasjoner i horisontene som Vega, Søla, Sømna-fjellene, Høyholmstindan, Heilhornet, Søstrene, Dønnmannen, Vardøya, Hugltinden, Skorpa og Lovund var alle godt synlige fra den 36 m høye 'håjen'.
 
 
 
 
Været viser seg fra sin beste side på vei langs turstien rundt Husværøya. 
 
 
 
Jeg konstaterte at flere turgåere hadde skrevet seg opp i boka siden jeg var her oppe i går kveld, og jeg møtte da også på folk langs stien videre nordover. Det ble snart klart at dette ikke var dagen for å gå i Gore-Tex-antrekk. Jeg burde gått i shorts. Jonsokhåjen og Ørnøyhåjen - fine utsiktspunkter begge to - ble passert, før stien etter halvannen km svinget ned mot innersida av øya. Fra nå av kunne jeg følge vei gjennom bebyggelsen tilbake.
 
 
 
 
Nordover mot Herøy kommunes høyeste "fjell", Vardøya (119 moh.)
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
På tilbaketuren følger jeg innersida av øya gjennom bebyggelsen.
 
 
 
Etter å ha gått langs en kjerrevei et stykke, ble det snart asfalt under føttene og både veikryss og gateskilt. Overraskende nok var det butikk også her på Husværøya (i tillegg til den jeg passerte ved Brasøysundet i går). Det passet meg utmerket, sånn at jeg fikk slukket tørsten i solsteiken. 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Husværsundbrua sett fra nord, med Høyholmstindan i Vevelstad kneisende i bakgrunnen.
 
 
 
 
 
Gatelangs i Husvær.
 
 
 
Nå ville jeg prøve å lokalisere Havnomadens kajakksenter, og fikk en god beskrivelse fra et yngre par jeg møtte på. Kajakksenteret er et renovert fiskebruk, skreddersydd for kajakkentusiaster. Satte meg ned på en benk utenfor, da den danske damen jeg møtte i går kom gående.
 
Inge Skauen, som hun heter, hadde sammen med sin mann, Bent, drevet Havnomaden i ti år, men var nå - bokstavelig talt - i ferd med å legge inn årene. Med jobb som lege, i tillegg til denne virksomheten, ble det nesten ingen tid igjen til å dyrke den store lidenskapen - padling. Om tilbudet kommer til å bli videreført av andre, gjenstår å se. Inge reklamerte for øvrig for ei bok de hadde gitt ut - Åpen horisont - en bok om havpadling, som absolutt kunne vært interessant å lese.  
 
 
 
 
 Havnomadens kajakksenter er et kjærkomment tilbud for padleentusiaster fra nær og fjern.
 
 
 
 
Tilbake igjen ved teltet var det direkte herlig å få vrengt av seg turbuksa og skiftet til et mer bekvemt plagg, nemlig shorts. Stusset litt på en liten steinhaug som stakk opp av marka like ved benkene. Kunne det være ei grav fra før-kristen tid? For et utrenet øye kunne det nesten virke slik. Også en annen "steinansamling" var å finne i skogkanten, uten noe som helst stein rundt. Kanskje tok jeg feil, men en litt spennende tanke var det i hvert fall.
 
Jeg gikk ned til fjæra, der ei flytebrygge var dratt på land. La meg på rygg på denne og lot bare humla suse i godværet. Herfra var både Andalshatten og Hornstinden synlig nede i sørøst. På vei tilbake kom et rådyr byksende rett forbi teltet, før det fortsatte inn i krattskogen og oppover lia mot Blåbærhåjen.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
 
Skjærgårdsidyll.
 
 
 
 
Egentlig hadde jeg tenkt å bare slappe av ei stund ved teltet, før planen var å følge en tursti over nok ei øy, nemlig Prestøya. Men i og med at det allerede var blitt såpass seint på dagen, og at begge butikkene nå var stengt, valgte jeg å utsette denne turen til i morgen. Det fristet i det hele tatt mer å bare ta livet med ro i og rundt teltleiren. Jeg registrerte at det var tilstrekkelig med ved å finne til et kveldsbål nede i fjæra, og jeg begynte så smått å samle sammen litt.
 
Været hadde vært godt i hele dag, men utover ettermiddagen stilnet også brisen. Det svake suset i ospeløvet forsvant, og vingesuset fra gjess som fløy forbi hørtes plutselig veldig tydelig. Mot kveld var det blitt fullstendig vindstille, og jeg bestemte meg for å rusle opp på Blåbærhåjen igjen - for fjerde gang! Utsikten var om mulig enda mer betagende nå i den lave kveldssola. Mest imponert ble jeg likevel av havet, som lå som et speil nå. Ikke en krusning var å se! 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Fra Blåbærhåjen har jeg en strålende utsikt i de fleste himmelretninger.  Her sørvestover mot Vega og Søla. 
 
 
 
 
Noe mygg var å fornemme i den stillestående lufta, uten at det ble nevneverdig plagsomt. Mens jeg satt på benken og speidet utover den "uendelige" skjærgården, kom plutselig en fiskestim svømmende oppunder havflata - rett nedenfor haugen. Stimen kunne høres godt, der den beveget seg gjennom sundet. Kanskje var fisken på jakt etter mygg og insekt? I tillegg til annen fugl, la jeg merke til et par ryper som sprang bortetter marka. 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Godvær i havgapet.
 
 
 
 
 Klikk på bildet for å forstørre.
 
Østover mot Husværsundet og De syv søstre.
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
En motorbåt skjærer seg gjennom den blanke vannflata.
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Som et speil.
 
 
 
 
I elleve-tida gikk jeg ned mot fjæra for å tenne opp et bål. Nå i slutten av juli begynner det å bli ganske mørkt rundt midnatt, så et bål ville nok lyse opp tilværelsen. Månen, som nærmet seg full, speilet seg i vannflata, og bidro i høyeste grad til å gjøre kvelden stemningsfull. Jeg rasket med meg litt mer ved, før fyrstikkeska ble hentet fram. Duggfall og noe rå ved til tross - det fattet i på første forsøk, og veden brant som bare det.
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre.
 
Den lille tjønna bak teltet er som et smykke denne vakre kvelden.
 
 
 
 
Klikk på bildet for å forstørre. 
 
Månespeil.
 
 
 
 
 Klikk på bildet for å forstørre.
 
Bål i fjæresteinene.